Forhandlerne fra offentlig sektor har til nå klart å forsvare den gamle AFP-ordningen. Privat sektor derimot stolte på Stoltenbergs løfter til LO om «videreføring av AFP», og mistet hele tidligpensjonen.
Hvis du nå går av tidlig i privat sektor, får du store kutt i årlig pensjon livet ut. I offentlig sektor kan du fortsatt gå av tidligere uten å få kutt i alderspensjonen.
De to politikerne vil at offentlig sektor skal ha «de insentivene for å stå lenger i jobb som man har fått til i privat sektor på en veldig god måte». Insentivet eller gulroten de snakker om, er at man får mye mer hvis man står til 70 år – mye mindre hvis man går av ved 62 år.
De glemmer at vi ikke velger avgangsalder fritt. Det hjelper verken med gulrot eller pisk den dagen du ikke makter jobben lenger, eller ikke er etterspurt på arbeidsmarkedet. Pensjonsreformen vil dessuten gradvis øke pensjonsalderen forbi 70 års-merket. I virkelighetens arbeidsliv er det nesten bare biskoper og professorer som klarer å klore seg fast til jobben i den alderen.
Pensjonsreformen vil øke den økonomiske ulikheten blant eldre. Simen Markussen ved Frisch-senteret forsker på konsekvensene av reformen, og sier det slik: – Har du en fysisk krevende jobb, opplever du oftere at helsen skranter og du må pensjoneres tidligere. I et pensjonssystem som klart belønner dem som jobber lengst, bidrar det til store ulikheter. De med hardest arbeid og dårligst helse, får minst.
Vi trenger regjeringsskifte, men ikke for å «fullføre reformen» slik Aps politikere foreløpig vil. Rødt er bedre. De vil ha omkamp på pensjonsreformen, sikre rett til tidlig pensjon for sliterne, og 2/3 av lønn i pensjon.
Figuren vise yrkesaktiviteten etter 55 år. Der søylen er kort, betyr det at de fleste gir seg tidlig og vil rammes hardt av pensjonsreformens «insentiver». Verst går det utover «salgs- og modellyrker» som stort sett er kvinnelige butikkmedarbeidere, «yrker uten krav til utdanning» som stort sett er kvinnelige renholdere, og «operatører» som er industriarbeidere.