Til forsida Til artikkeloversikten Om hjørnet

Vi trenger fortsatt
Betzys kvinneblikk

av Ebba Wergeland

Publisert i Arbeidervern nr. 6, 2015


I 1909 opprettet Stortinget en stilling som «kvindelig fabrikinspektør» i Arbeidstilsynet. Hun skulle ha spesielt ansvar for kvinners arbeidsforhold. Betzy Kjelsberg fikk stillingen og tok ansvar. I dagens likestilte Norge er det ikke lov å avertere etter kvinnelig tilsynsinspektør, og det er ingen inspektører som har spesialansvar for kvinner.

Betzy hadde kvinnesaksblikket med seg. Hun reagerte på at anleggskokkene ble trakassert seksuelt fordi arbeidsgiverne ikke ville innkvartere kvinner og menn hver for seg. Men hun fikk ingen støtte fra departementet. Arbeidstilsynet skulle ikke blande seg i slikt. Rett etter ansettelsen besøkte hun Finland for å lære av deres kvinnelige inspektører. Under tilsyn i et bakeri lurte hun på hvorfor kvinnene bakte de tyngre brødsortene mens mennene hadde det lettere arbeidet i konditoriet. «Jo», sa sjefen, «konditorfaget är mycket bättre betalt». «Jeg gjorde mine refleksjoner, men kunne som gjest ikke si noe,» skriver Betzy seinere.

Det vi er vant til å se, har vi lett for å regne som naturlig og bra – eller uunngåelig. Vi er så vant til at menn er «i konditoriet» i arbeidslivet, billedlig talt, mens kvinner tar «de tyngste brødsortene». Vi ser ikke like klart som Betzy. I blant går denne blindheten også utover mennene. Vaneforestillinger om hva menn bør tåle, gjør det vanskeligere for menn enn for kvinner å si nei til ulykkesrisiko og ekstreme arbeidstidsordninger. Der det er stor andel menn, som i meglerbransjen og anleggsbransjen, kan dette føre til at både de og vi ser på macho-arbeidsforhold som naturlige og uunngåelige. Selv om det stenger kvinnene ute og er helsefarlig for mennene.

Som for hundre år siden, har kvinner fortsatt mindre lønn enn menn, mindre kontroll med egen arbeidssituasjon og større fysisk arbeidsbelastning i forhold til krefter og helse. «Kvinnfolkarbeid» betyr fortsatt underordnet, underbetalt og undervurdert arbeid, selv om det var verre for hundre år siden. Er det bare naturlig og uunngåelig?

Det svenske arbeidstilsynet har siden 2011 forsøkt å bruke «kvinneblikket» eller kjønnsperspektivet (genusperspektivet) på arbeidslivet (note). De har for eksempel sammenliknet menns og kvinners arbeidsforhold i kommunal sektor. De visste for lengst at den kvinnedominerte hjemmetjenesten slet med små ressurser og stort arbeidspress. Men det var først da de begynte å lete systematisk etter kjønnsforskjeller at de oppdaget hvor forskjellig forholdene var i den mannsdominerte tekniske tjenesten. Der hadde de mye bedre utstyr, mer ressurser og færre ansatte for hver leder (Arbeidervern nr. 6, 2014).

Kjønnsperspektivet synliggjorde forbedringsmuligheter i hjemmetjenesten og forskjellsbehandling som det kunne gjøres noe med.

Note

Kvinnors arbetsmiljö 2011–2014. Rapport 2015:6. Arbetsmiljöverket, Stockholm 2015 (pdf-fil her; lenke besøkt 1.1.2016).