Kommunehelsetjenesten er underbemannet. Det er normalt for alt arbeid der kvinner er i flertall. Fagforbundet og Rødt vil begrense bruk av bemanningsbyråer i helse (Klassekampen 31. oktober). Forholdene ved helsehusene i Oslo tyder på at fagforeningene først må gå hardere ut mot underbemanning. Ellers kan mindre byråbruk bare gjøre vondt verre.
Kommunene kan spare penger på å bruke byråene mindre. Kvalifiserte vikarer fra bemanningsbyrå er dyre, mens mindre kvalifiserte vikarer eller ingen vikar i det hele tatt, er billigere.
Som (nå pensjonert) overlege i Arbeidstilsynet i Oslo, har jeg fulgt utviklingen i kommunehelsetjenesten på nært hold. Helsetilsyn og Arbeidstilsyn skulle sikre at ansatte kan gi god helsehjelp og samtidig selv ha forsvarlige arbeidsforhold. Men både røde og blå regjeringer har over tiår styrt tilsynene så stramt at de ofte er passive tilskuere der de burde grepet inn mot kommunenes lovbrudd.
Rødt-lederen viser i Klassekampens oppslag til at innleieforbudet i byggesektoren i Oslo ble gjennomført tross motvilje fra storting og Ap-regjering «fordi norsk politikk også skapes på arbeidsplassene og i fagforeningene». Det er en viktig påpeking. Sammen med Sykepleierforbundet er Fagforbundet den viktigste motmakten i helsesektoren når statlige tilsyn ikke fungerer. Hvordan bruker de denne motmakten? Kan de lære av bygningsarbeiderne?
La meg ta Oslos fire helsehus som eksempel. De ble opprettet i 2015 som følge av Stoltenberg-regjeringens «samhandlingsreform». De skulle avlaste sykehusene ved å ta imot dem som var ferdigbehandlet, men som fortsatt trengte opptrening før de kunne komme hjem. Det ville selvfølgelig kreve god bemanning og allsidig kompetanse. Men det har vist seg både i Oslo og ellers i landet, at mange helsehus mangler det reformen lovet: nok folk med riktige kvalifikasjoner.
I 2023 måtte helsebyråden i Oslo gå av etter mange klager og avisoppslag om forferdelige forhold på helsehusene, både for ansatte og pasienter. Bystyret vedtok full gjennomgang. De krevde at det måtte settes opp nye bemanningsplaner i samarbeid med de ansatte, og at bemanningen måtte svare til de reelle behovene. Både kommunerevisjonen og eksterne konsulenter har siden levert flere rapporter om arbeidsforhold og tjenestekvalitet i helsehusene. I 2025 mener kommunerevisjonen at bemanningssituasjonen ved helsehusene er bedre enn i 2022. Men til tross for forbedringstiltak kan de ikke dokumentere at bemanningen svarer til behovet.
Det mest direkte målet de har for underbemanning er bruken av vikarer (midlertidig ansatte). «Når et helsehus enten ikke har nok ansatte til å fylle alle vakter eller det er fravær, settes det inn vikarer for å få nok personell til å fylle vaktene. Dette kan gjøres ved at faste ansatte tar ekstravakter, eller at helsehuset tilkaller timelønnede vikarer fra en liste over vikarer eller leier inn fra vikarbyråer.» (Kommunerevisjonen Rapport 7/2025, s. 33). Både i 2022 og i 2025 ble en tredel av de gjennomførte timeverkene ved helsehusene utført av vikarer. Bruken av vikarer fra vikarbyråer var redusert i 2025, men samlet vikarbruk var som før.
Den 11. juni 2025 avslo bystyreflertallet å øke bemanningen på de fire helsehusene. I 2025 er flertallet blå, mens de var røde i 2022–23. Var bystyreflertallet klar over at underbemanning og vikarbehov i helsehusene nærmest var uforandret fra 2022? I vedtaket står det: «Høsten 2022 var mange bekymret for tjenestekvaliteten ved kommunens helsehus. Undersøkelser både fra Kommunerevisjonen og andre viste at situasjonen var alvorlig. Situasjonen ble tatt på alvor. Mange tiltak er iverksatt […] Bystyret merker seg særlig at bemanningsplaner er revidert basert på reelle pleie- og omsorgsbehov og utarbeidet i samarbeid med ansatte og deres organisasjoner, og at det er iverksatt konkrete tiltak for å rekruttere og beholde personell på helsehusene.»
Underbemanning i helsesektoren betyr i første omgang dårlige arbeidsforhold. Når de ansatte ikke klarer å strekke seg lenger, blir det også dårlig tjenestekvalitet. I sommer snakket Avisa Oslo (12. juli) med pårørende og ansatte ved Lilleborg helsehus, et av Oslos fire. Det var som å lese avisoppslagene fra 2022. Pårørende opplevde lang ventetid på hjelp og at bekymringer og ønsker ikke ble tatt på alvor. Ansatte sa at de ikke rakk å følge opp pasienter som var dårlige. Nye pasienter fikk ikke medisinene de skulle ha. Det var for få på vakt. Pleierne ble utslitt av pleietyngde og høyt tempo på avdelingen. De var urolige for pasientsikkerheten.
Ble de nye bemanningsplanene for helsehusene virkelig «utarbeidet i samarbeid med ansatte og deres organisasjoner» slik det står i vedtaket fra 11. juni? Hva slags samarbeid har det vært? Jeg tror det både er juridisk og politisk vanskelig for bystyret å avslå bedre bemanning hvis representantene for Fagforbundet og Sykepleierforbundet sier det må til for å dekke «reelle pleie- og omsorgsbehov» uten å slite ut ansatte. Gjerne innleieforbud, men først forsvarlig fast bemanning.
Kommentar fra Seher Aydar i Klassekampen 15. november 2025
Takk for svar (15.11) fra Seher Aydar (Rødt på Stortinget) på kronikken min om innleieforbud i helse (11.11). Jeg tror fortsatt at bedre bemanning må komme først. Arbeidsgiver i helse erstatter ikke automatisk de dyre byråvikarene med kvalifiserte fast ansatte.
Bygningsarbeiderne vant innleieforbud i Oslo-området etter langvarig innsats mot arbeidsgivere som brukte innleie og midlertidighet i stedet for fast ansatte. Rødt på Stortinget bidro til et flertallsvedtak om regelendringer. Men kampen er ikke over.
Hvilken strategi følger Fagforbundet for få opp grunnbemanningen i helse og bremse bruken av bemanningsbyråer? I kronikken brukte jeg Oslos helsehus som eksempel. De har lenge hatt så få fast ansatte at det bare dekker to tredeler av timeverkene. De har redusert bruken av bemanningsbyråer, men de bruker slett ikke pengene til økt fast bemanning.
Likevel avviste et flertall i Oslos bystyre Rødts forslag om å øke bemanningen. Flertallet hevdet i vedtaket 12. juni som jeg siterte i kronikken, at bemanningsplanene dekket behovene og var utarbeidet i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Bystyreflertallet kan ikke ha kjent til den høye vikarbruken. Den ville jo ikke vært nødvendig hvis bemanningen svarte til behovene, slik de påsto. I vedtaket sier de også at de ansattes organisasjoner har vært med på å lage bemanningsplanene. Er det Fagforbundet og Sykepleierforbundet i Oslo de viser til?
Den omfattende og langvarige vikarbruken bryter med arbeidsmiljøloven (§ 14). Verken privat eller offentlig arbeidsgiver kan bruke budsjettet som påskudd til å bryte loven. Har byrådet inngått avtaler med organisasjonene? Jeg vet at tillitsvalgte på andre helseinstitusjoner har sagt nei til å diskutere bemanningsplaner hvis ikke grunnbemanningen var tilstrekkelig til å dekke vaktene. En tilsvarende praksis på Oslos helsehus kunne kanskje fått opp den faste bemanningen der også?
Fagforbundets og Sykepleierforbundets medlemmer vet hva underbemanning betyr for dem som står nærmest pasientene og vil yte tjenester av god kvalitet. Eksempelet fra Oslos helsehus viser at organisasjonene kan trenge bedre strategier for å øke grunnbemanningen. Organisasjonene i helse har faktisk makt til å påvirke, akkurat som bygningsarbeiderne. Lett er det aldri, men det er vel derfor vi organiserer oss i fagforeninger?