Alver kommune i Vestland kjøpte konsulenthjelp til å kutte utgiftene (Klassekampen 4., 9. og 10. juli). Rådet de fikk var å nedbemanne i eldreomsorgen og legge til rette for private.
Alver kommune er ikke alene. Mange kommuner har trange budsjettrammer og kjøper ekstern konsulenthjelp til å kutte utgifter. Alvers ordfører Sara Sekkingstad (Sp) sier at eksterne råd noen ganger kan virke mer troverdig, selv om hun også mener at det er de ansatte som kjenner organisasjonen best (KK 9. juli). Den 19. september skal kommunestyret i Alver avgjøre om de skal følge konsulentrådene og rasere eldreomsorgen.
Konsulentene bruker «benchmarking» til slike oppdrag. Det er en enkel metode fra bedriftsøkonomien som går ut på å sammenlikne noen nøkkeltall for bedriften med konkurrentene i samme bransje og kopiere de beste. Metoden er fin for pølsemakeren som vil bli best på pølseproduksjon. Men den egner seg ikke for kommuner som skal gi nødvendige helse- og omsorgstjenester til innbyggerne. De kan ikke ta sjansen på at produksjonsmåten som er billigst er best, slik pølsemakeren kan.
Asle Olsen (SV) sitter i kommunestyret i Bjørnafjorden kommune, som også har kjøpt konsulenthjelp til å kutte utgifter. Han reagerer på «benchmarking»-metoden og mener kommunen burde gjort jobben selv (KK 9. juli). Konsulentene sammenliknet jo bare kommunens bemanning med bemanningen i kommunene som brukte minst, og tok for gitt at de hadde den riktige bemanningen. De vurderte ikke kvaliteten av tjenestene i den kommunen som brukte minst, eller arbeidsforholdene for de ansatte. Det bekrefter Robert Rastad fra konsulentfirmaet PwC som hadde oppdraget i Alver. Han sier at de tar som utgangspunkt at kommunene leverer «lovlige tjenester» (KK 9. juli).
Tallene som PwC bruker i rapporten om Alver, står på Statistisk sentralbyrås nettsider. Der er norske kommuner sortert i såkalte KOSTRA-grupper etter antall innbyggere, bundne kostnader og frie inntekter. Alver er i KOSTRA-gruppe 9. I 2023 hadde Alver kommune en tredel (31 %) flere årsverk per bruker i helse- og omsorgstjenesten enn gjennomsnittet for alle landets KOSTRA 9 kommuner. Konsulenten tar det automatisk som tegn på at Alver hadde for høy bemanning. Men kanskje Alver kommune tvert imot hadde riktig bemanning, slik at de kunne gi gode tjenester uten at det gikk utover helsa til de ansatte? Sektoren har slitt med underbemanning og rekrutteringsproblemer i flere tiår. Derfor er det sannsynlig at gjennomsnittsbemanningen i landet er for lav, og slett ikke noe Alver bør kopiere.
Konsulentene har også sammenliknet Alver, Bjørnafjorden og Askøy kommuner, alle fra KOSTRA-gruppe 9 i Vestland fylke. I 2023 brukte Alver mest av de tre kommunene på pleie og omsorg. Den største forskjellen var hva de brukte på hjemmeboende eldre. Benchmarkings-konsulenten så bare en innsparingsmulighet.
Men hva sier Alvers ordfører? Er en ekstern konsulentvurdering på så tynt grunnlag virkelig «mer troverdig» enn vurderinger de selv kunne gjort?
Tenk om hun i stedet hadde kontaktet ordførerne fra Bjørnafjord og Askøy og sammenliknet tjenestene i de tre kommunene? Kanskje forskjellene skyldes helt andre ting enn at noen har «for gode» tjenester? Lokale førstelinjeledere, tillitsvalgte og verneombud kunne fortalt ordførerne om arbeidsforholdene var forsvarlige. Sammen med representanter for brukere og pårørende, kunne de også fortalt hvor godt de sikret innbyggerne «retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester og et verdig tjenestetilbud», slik de skal etter Forskrift om en verdig eldreomsorg, også kalt «verdighetsgarantien». Uten tilgang til slik kunnskap kan ingen ansvarlig kommunepolitiker si om Alver bør nedbemanne eldreomsorgen.
Når eldreomsorgen er underbemannet, forverrer arbeidsforholdene seg erfaringsmessig lenge før tjenestekvaliteten. Ansatte strekker seg svært langt for å yte gode tjenester tross knappe ressurser. Underbemanning blir taklet på laveste nivå, med ubetalt overtid, doble vakter og ingen eller ukvalifiserte vikarer. Det blir mange tunge tak. Sektoren ligger på topp når det gjelder risiko for lange sykmeldinger og avgang til uføretrygd. Arbeidshverdagen er preget av forventninger som ikke lar seg forene. Forskningsleder Håkon Johannessen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt beskrev det slik i intervju med NRK (23.01.2023):
– Du har en yrkesetikk. Du har en oppfatning av hva som er god pleie. Så har du ikke tid til å gi det fordi man skal rekke over så mange pasienter den dagen. Da kan man gå hjem og føle at man ikke har gjort en god jobb.
Arbeidsmiljøloven pålegger kommunestyret (ved kommunedirektøren) som arbeidsgiver å vurdere arbeidsforholdene i samarbeid med de ansatte. I mandatet for konsulentoppdraget forutsatte kommunedirektøren «gode medverknadsprosessar». Det står i konsulentrapporten at hovedtillitsvalgte og hovedverneombud har medvirket. Men det står ikke hva de mente om nedbemanningen som konsulentene anbefalte.
Konsulentene advarer om at utgiftskuttene vil møte negative reaksjoner fra innbyggerne. Rådet til kommunen er å sette munnkurv på interne kritikere. På tvers av administrasjon og politisk nivå må de gi «eit felles bodskap til befolkninga om behovet for omstilling.» (side 34)
Hva slags omstilling er det de skal gi befolkningen beskjed om å godta? Konsulentene hevder i rapporten at ikke bare Alver, men alle kommuner for framtida må tilpasse seg et lavere antall helsepersonell per bruker (side 28). De må i stedet legge til rette slik at pårørende, frivillige og kommersielle aktører kan ta over mer (side 67–68). Flertallet i Alver kommunestyre deler neppe konsulentenes framtidsvisjon om mer privatisering av eldreomsorgen. Men da bør de heller ikke rette seg etter konsulentråd som sikter mot en slik omstilling.
De fleste husker enda Brennpunkt-programmene i NRK om eldreomsorgen i januar 2023. NRK-journalistene oppsummerte dem selv slik på skup.no: – For første gang fikk publikum selv se hverdagen til landets eldre bak lukkede dører, både hjemme og på sykehjem, en virkelighet som tidligere har vært mørklagt. Begrepet «Brennpunkt-tilstander i eldreomsorgen» har vært en gjenganger i flere av landets kommunestyrer og lokalaviser over hele landet. Målet er nå at det Brennpunkt viste vinteren 2023, ikke lenger skal være virkeligheten for de eldre i Norge.
Det er på tide med en Brennpunkt-oppfølger: Hva skjer med eldreomsorgen når kommunepolitikere i budsjettknipe får konsulentråd om å kopiere de kommunene som har lavest bemanningsnivå?