Arbeidsmiljøloven sier at leger skal melde tilfeller «som legen antar skyldes arbeidstakerens arbeidssituasjon», men dette er en veldig vid definisjon. På meldeskjemaet står det derfor at det er opp til legen å vurdere hva som skal meldes. Meldeskjemaet bør primært ses som et tilbud til leger som ønsker å varsle Arbeidstilsynet. Legen skal ikke detaljutrede årsakssammenhenger før sykdommen blir meldt.
I 2006 kom det inn 3 392 meldinger fra 561 leger, dvs. at bare 3 % av landets leger bruker meldesystemet (note 1). Det er viktig at flere leger blir kjent med tilsynets interesse for «signalhendelser» og melder mistenkte tilfeller. Arbeidstilsynet har få andre muligheter for å fange opp helsemessige konsekvenser av uforsvarlige arbeidsforhold. På meldeskjemaet er det mulig å krysse av dersom legen og pasienten ønsker at tilsynet skal følge opp saken overfor arbeidsgiver. Det kan være viktig for pasientens arbeidskolleger at Arbeidstilsynet griper inn.
Arbeidstilsynets register er kasusbasert, og er ennå ikke egnet til å beskrive omfanget av arbeidsrelatert sykelighet i Norge. Selv om registeret står i en positiv særstilling internasjonalt, kan det fortsatt bli et mye bedre verktøy for forebygging hvis flere leger melder. Arbeidstilsynet holder derfor på med å utvikle en elektronisk versjon av meldeskjemaet som kan forenkle innmeldingsprosessen for legene (note 2).