Nå vil regjeringen få ned sykefraværet ved å la arbeidsgiver bestemme hvor mye sykmeldte skal jobbe. Dersom den sykmeldte ikke samarbeider, blir sykepengene stanset. Lovforslaget har høringsfrist 15. mars.
Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge arbeidsforholdene etter folks alder og arbeidsevne. Det kom inn i arbeidsmiljøloven for femti år siden som en viktig rettighet for de ansatte. Det skulle forebygge skader og sykdom, og gjøre det lettere for sykmeldte å komme i arbeid igjen.
Dagens regjering snur dette på hodet. I stedet for å håndheve tilretteleggingsplikten, har de lært av NHO at det er de ansatte som er problemet. De må presses til «medvirkning», ellers vil de ikke samarbeide når den lovlydige arbeidsgiveren prøver å legge arbeidsforholdene bedre til rette for dem. Regjeringens lovforslag om «sterkere medvirkningsplikt» betyr i praksis at arbeidsgiver kan overprøve legens sykmelding.
Tør den nye LO-ledelsen å sette ned foten? I 2024 demonstrerte LOs medlemmer for sykelønna. De støttet den daværende LO-ledelsen mot regjeringen og NHO. LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad advarte samtidig regjeringen mot å tro at fraværet måtte ned (Fri Fagbevegelse 15. august 2024). En av årsakene til at sykefraværet er høyere i Norge enn i andre land, er nemlig at mange med risiko for å bli syke er i jobb her i landet. Dette er en av grunnene til at den norske sykelønnsordningen er en «inkluderingsmaskin».
LO-økonomen mente det var viktigere å få flere som er syke inn i arbeid, selv om det ga en økning i sykefraværet. Men i 2025 godtok LO-ledelsen forbløffende nok likevel en ny IA-avtale med NHO og regjeringen, uten freding av sykelønna og uten inkludering. Nå gjaldt den bare fraværet.
Med støtte i Navs rundskriv har arbeidsgivere allerede lenge kunnet bestemme at sykmeldte ansatte skal møte på arbeid. De som er 50 prosent sykmeldte, kan få beskjed om å arbeide fulltid hvis arbeidsgiver mener de bare er 50 prosent produktive. Mange sykmeldte har opplevd denne typen overprøving av legens sykmelding. Problemene det har skapt for sykmeldte er likevel lite kjent i fagbevegelsen, kanskje fordi langtidssykemeldte ofte har lite kontakt med tillitsvalgte.
Nav viser stor tillit til ledernes vurderingsevne og tilretteleggingsvilje. Det snakkes om dialog og samråd og medisinsk forsvarlighet. Men den sykmeldte har lite å stille opp med mot arbeidsgivers løsninger. I 2020 søkte sykehjemsansatte i Oslo kommune advokathjelp mot arbeidsgiver. De følte seg presset av lederne til å møte på jobb selv om de hadde luftveissymptomer og kunne være koronasmittet. (Klassekampen 30. januar 2021.)
Lokale ledere fulgte Oslo kommunes retningslinjer for «sykefraværsoppfølging» der det sto at sykmelding fra lege «kun er et råd». Den sykmeldte skulle i samråd med leder «vurdere hva slags tilrettelegging som kan bidra til fortsatt utøvelse av stillingen», og om det i det hele tatt var nødvendig med fravær. Dette kan selvfølgelig gå bra hvis de er enige, men ikke ellers.
Hvis arbeidsgiver vil si opp den sykmeldte og holde seg innafor loven, må de ha oppfylt tilretteleggingsplikten. Men Nav som gjerne er inne i sakene før oppsigelsen, har verken tid eller kompetanse til å kontrollere hva slags tilrettelegging arbeidsgiver har gjort. Hvis den sykmeldte ikke har støtte fra tillitsvalgte når de etterlyser tilrettelegging, godtar Nav gjerne arbeidsgivers forsikring om at alt er forsøkt.
De færreste har råd til å gå til sak på egen hånd for å stanse en oppsigelse. Men med fagforeningen i ryggen kan det bli mulig. I 2024 ble Senja kommune dømt til å tilrettelegge bedre for en langtidssykemeldt helsearbeider som var oppsagt etter langt fravær. LOs advokat mente dommen var viktig: «Den fastslår at det ikke er tilstrekkelig for kommuner og andre virksomheter å følge egne retningslinjer for tilrettelegging, slik kommuner ofte gjør.» NHOs advokat var derimot ikke fornøyd: «Her trengs opprydning i lovverket, og raskere overføring av langtidssyke til Nav.» (Dagens Perspektiv 13. mai 2025.)
NHO-advokatens ønske om rask overføring av langtidssyke til Nav, passer med regjeringens mål om lavere sykefravær. Hos Nav flyttes de fra fraværsstatistikken og over på andre regnskap: arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, dagpenger, sosialhjelp eller Frelsesarmeen. Men er det god samfunnsøkonomi? Burde ikke regjeringen høre på LOs sjeføkonom og prioritere inkludering i arbeidslivet framfor lavere fravær?
Vi trenger virkelig ikke regjeringens lovforslag om mer makt til arbeidsgiver og større press på sykmeldte. Det får vi håpe at den nye LO-ledelsen og resten av fagbevegelsen sier fra om i høringsrunden.