Til forsida Til artikkeloversikten Om hjørnet

Sekstimersdagen og helsa

Mindre muskel-skjelett-plager med sekstimersdag?

av Ebba Wergeland

Kapittel 4 i heftet Sekstimersdagen - på høy tid! (Rødt! nr 3a, 2005)


Da åttetimersdagen ble lovfestet i begynnelsen av dette hundreåret, var det blant annet som botemiddel mot "industrial fatigue" (industritrøtthet). Dette var en kronisk overanstrengelse eller utmattelse som var utbredt i den nye industriarbeiderklassen, og som man mente skyldtes for stor arbeidsmengde og for lite hvile. Arbeiderkvinner ble regnet for å være særlig utsatt, fordi de i tillegg til jobben hadde ansvaret for hus og unger.

Våre dagers "belastningslidelser" minner mye om "industrial fatigue", selv om det nå snakkes mest om trøtthet og smerter i muskulaturen og ikke generelt i kroppen.

Langvarig muskelbelastning fører normalt til smerte og trøtthet. Dette går over med hvile eller skifte til annen aktivitet. Men hvis belastningen fortsetter uforandret, kan forbigående smerter etter hvert bli kroniske. Balansen mellom belastning og hvile ser ut til å være viktig akkurat som ved "industrial fatigue".

Andre fellestrekk er at kvinner er mest utsatt og at store grupper blir varig arbeidsuføre. Varsler epidemien av belastningslidelser simpelthen at det er på tide med en ny arbeidstidsreduksjon?

Kortere arbeidsdag kan ha gunstig virkning på flere måter. Det korter ned varigheten av uheldige belastninger, for eksempel i tungt fysisk arbeid. Den som må jobbe over evne, blir svært sliten i løpet av en 7½ timers dag. Dermed øker risikoen for muskel-skjelett-skader, for trøtthet svekker koordineringsevnen og presisjonen i bevegelsene.

Graf: Løfter minst 20 kg fem eller flere ganger daglig i jobben

Kvinner har tungt arbeid

Blant yrkesaktive kvinner i Norge er det vanlig å ha tungt arbeid i alle aldersgrupper. Tunge løft er for eksempel like vanlig blant de eldste som blant de yngste (Levekårsundersøkelsen 2003). Men kreftene blir mindre med årene. Derfor øker andelen som mener at jobben innebærer stor risiko for belastningslidelser, med økende alder. Blant mennene minker andelen som har tunge løft med alderen, en fordeling som passer bedre med normale aldersforandringer. Andelen som synes jobben innebærer risiko for belastningslidelser øker først med alderen, men faller igjen for de eldste der andelen er omtrent som for de yngste. Forklaringen kan være at menns "karrierer" ofte går mot lettere arbeid, men også at menn har bedre råd til å gå av med pensjon i tide, når arbeidet blir for tungt. Uansett årsaken til kjønnsforskjellene sier denne statistikken oss at helsegevinsten av kortere dag i tungt arbeid kan være spesielt stor for eldre kvinner.

Graf: Risiko for belastningslidelser i jobben

Kortere varighet av uheldig belastning kan også oppnås med mer pauser, trening i arbeidstida eller mer variasjon i jobben. Men kortere dag har en virkning som ikke kan oppnås på andre måter: det vil gi mer daglig fri tid.

Kortere arbeidsdag vil gi mer tid til hvile og mosjon. En ganske original norsk undersøkelse har forsøkt å finne ut hvorfor noen arbeidstakere unngår muskel-skjelett-lidelser gjennom et langt yrkesliv (Møller Ekker 1998). To erfarne mannlige verkstedarbeidere ble spurt hva de brukte å gjøre når de fikk muskelsmerter eller kjente seg trøtte etter arbeidsdagen. Mekanikeren la seg alltid på sofaen en time når han kom hjem. Sveiseren gikk tur i marka i helgene for å kople av. Han brukte også å komme tidlig på jobb for å ha god tid, og han sørget for å legge seg tidlig. Svarene deres forteller om betydningen av fri tid, og gir dessuten noen ideer om hvorfor kvinner får muskel-skjelett-lidelser oftere enn menn.

Graf: Andel med nakke-skulder-smerter før og under sekstimersdagsforsøk

Arbeidstiden har innvirkning

Kortere arbeidsdag gir også mer tid til annet arbeid. Det blir mindre tidspress i husarbeidet, og mindre konflikt mellom omsorgsansvar og jobbansvar. Begge deler kan redusere risikoen for muskel-skjelett-lidelser.

Tre forsøk med sekstimers arbeidsdag (Oslo, Helsingborg, Stockholm) har registrert muskel-skjelett-lidelser før og under arbeidstidsforkortelsen (Bjørnskau 1997, Varg 1998, Olsson 1999). Alle tre forsøkene gjaldt pleiearbeid i sykehjem og hjemmetjenester. I Stockholm var også førskoler inkludert. I alle tre forsøk var det stilt spørsmål om smerter i nakke/ skuldre og smerter i korsrygg (eller rygg) før og under forsøket. I Oslo og Helsingborg ble det også spurt om fysisk trøtthet etter arbeidsdagen.

Etter ett til halvannet år med sekstimersdag var forekomsten av smerter i nakke/ skuldre redusert i alle tre forsøk. Reduksjonen var betydelig (omtrent en tredel i to av forsøkene) Det var en tilsvarende stor reduksjon for fysisk trøtthet etter arbeid, mens det ikke var noen klar trend for ryggsmerter.

Forsøksresultatene er ikke noe endelig bevis for hvordan sekstimersdag vil virke. Når effekten på nakke/skuldersmerter går igjen i alle tre forsøk, er det likevel sannsynlig at vi har å gjøre med en virkelig effekt av kortere arbeidsdag.

Fraværsprosenten, et dårlig suksessmål

Kortere arbeidsdag kan føre til at uførepensjonering med muskel-skjelett-lidelser utsettes noen år. Det samme kan skje med uførepensjonering for tilstander som gir nedsatt fysisk arbeidskapasitet (hjerte-kar- og lungesykdommer). Selv om den enkelte ansattes fraværsbehov blir mindre, kan totalfraværet på sykehjemmet eller i industrien der sekstimersdagen innføres, komme til å øke. I så fall kan det skyldes at flere med moderate muskel-skjelett-lidelser (eller moderat nedsatt arbeidskapasitet av andre grunner) forblir i arbeidsstyrken. De har kanskje mer fraværsbehov enn gjennomsnittet, men det viktigste må være at de får bli i jobb. Økt fraværsprosent er en billig pris, hvis man oppnår å redusere uførepensjoneringen. Men det betyr at fraværsprosenten er et upålitelig suksessmål for et sekstimersdagsforsøk. Oslo-forsøket blir for eksempel ofte oppsummert som mislykket, fordi fraværet ikke falt. Sannheten er at det var svært vellykket for de ansattes helse og trivsel og for tjenestekvaliteten.

Nye forsøk med sekstimersdag bør omfatte både kvinner og menn, og flere typer arbeid med kjent risiko for muskel-skjelett-lidelser: tungt, men variert arbeid (for eksempel omsorgsarbeid, industri og transport), helkroppsvibrasjon (for eksempel transport), oppmerksomhetskrevende arbeid (for eksempel kontor, undervisning, klientarbeid), ensidig gjentakelsesarbeid (for eksempel industri, kontor) og ekstremt stillesittende arbeid.

Det foregår i 2005 et spennende "forsøk" med sekstimersdag på et bilverksted ved Trondheim etter mønster fra tilsvarende svenske bedrifter. Etter hvert vil flere komme etter. Det er slik de tidligere arbeidstidsreduksjonene er kommet. Først møtes kravet med dommedagsvarsler om konkurranseevnen, så prøver noen framsynte arbeidsgivere seg og får godt resultat. Etter hvert går kravet igjennom, bransje for bransje, og etter tilstrekkelig press blir arbeidstidsforkortelsen lovfestet: 10 timer, 8 timer, 6 timer.


Resten av heftet finnes her.