Respekter menneskets rammebetingelser

av Ebba Wergeland

publisert i Arbeidervern nr 3, 2002

Det snakkes mye om økonomiske rammebetingelser, men lite om kroppens rammebetingelser. Mens de økonomiske rammebetingelsene faktisk styres av mennesker, er kroppen underlagt naturlover. Den kan ikke bare tilpasse seg markedet.

Når kravene i arbeidslivet bryter med våre biologiske og psykologiske rammebetingelser, er resultatet gitt: Funksjonssvikt, yrkeshemming, sykdom, skader og for tidlig død.

Her er noen eksempler på rammebetingelser som ikke kan brytes ustraffet:

• Fysisk arbeidsevne avtar med en tredel fra 25 til 60 år, og er gjennomsnittlig en tredel mindre for kvinner enn for menn. Hvis det stilles samme krav til fysisk innsats, uansett alder og kjønn, vil konkurransen gjøre at unge Tarzan bestemmer tempoet i arbeidslivet.
• Alle har sitt ideelle arbeidstempo i fysisk arbeid. Dette tempoet kan kroppen klare i timevis uten å bli utkjørt. Idealtempoet tilsvarer omtrent en tredel av maksimal innsats. Jo mer vi presses over idealtempoet, jo raskere kommer trøttheten og skadene.
• For at vi skal ta oss inn igjen etter anstrengelse, må pauser og hviletid være mange nok og lange nok. Det er sant at man skal lytte til "kroppens signaler", men da må en også ha tid og råd til å gjøre det. Tidsfrister, lønnsssystemer og midlertidig ansettelse kan få oss til å overhøre faresignalene.
• Kroppsfunksjonene er innstilt på aktivitet om dagen og hvile om natta. Risikoen for trafikkulykker og arbeidsulykker er størst på etternatta ("hundevakta"). Det sosiale livet følger biologien. Normalarbeidsdagen gjør det mulig å delta i familie- og samfunnsliv, og beskytter mot sosial isolasjon.
• Mennesket er sosialt, vi lever gjennom kontakten med andre mennesker. Vi trenger å tilhøre et fellesskap på arbeidsplassen, der vi kan hente støtte. Dette fellesskapet kan lett bli ødelagt av lønnssystemer som splitter, arbeidspress som fryser ut de langsomste og sykefraværskampanjer der kronisk syke "ødelegger statistikken".

Arbeidsmiljøundersøkelser viser at stadig flere arbeider under tidspress. Bruken av overtid, ubekvem arbeidstid og midlertidig arbeid øker. Arbeidslivet er på kollisjonskurs med de menneskelige rammebetingelsene. Det blir ikke bedre av at gjennomsnittsalderen i yrkesbefolkningen (16-66 år) øker. Om ti år er halvparten over 45 år. Greier arbeidslivet å tilpasse seg til arbeidskraft-markedet?

På 1800-tallet trodde ledende økonomer at arbeidskraft var en matematisk, konstant størrelse, som de kunne multiplisere med antall timer og beregne produksjonsresultatet. Derfor gjaldt det å tøye den daglige arbeidstida lengst mulig. De gamle økonomene slapp å se konsekvensene. Arbeidsløsheten sørget for stadig tilgang på ny arbeidskraft. Fattigkassa og rennesteinen tok seg av dem som ikke hang med lenger. Derfor lærte disse økonomene aldri å ta hensyn til at arbeidskraft er mennesker av kjøtt og blod. I dag vet vi heldigvis bedre.