Til forsida Til artikkeloversikten Om hjørnet

Sikkerheten er det første offeret

av Ebba Wergeland

publisert i Arbeidervern


Minstegrensen for daglig hviletid i EUs arbeidstidsdirektiv er på 11 sammenhengende timer innenfor hver 24 timers periode. Den ukentlige hvileperioden skal være på minst 24 timer.

I 1997 skrev Mikko Härma i nyhetsbladet fra Finlands arbeidsmiljøinstitutt om hvor elastiske disse EU-reglene er i praksis. Han fortalte om maksimumsskift på 15 timer i mange sektorer (altså bare 9 timers hviletid i døgnet), lokale avtaler om inntil 17 timers skift, og adgang til å bruke inntil 19 timers skift midlertidig, for eksempel ved høy aktivitet eller stort fravær.

Selv den offisielle minstegrensen på 11 timers hviletid må være for kort for den som har lang reisevei, familie eller omsorgsansvar. I praksis blir altså hviletiden ofte enda kortere, slik erfaringene fra Finland viser. Det harde konkurranseklimaet som politikerflertallet ønsker, gjør at arbeidsdagen tøyes utover menneskers normale tålegrenser. Forskningen om helse og sikkerhet kommer løpende etter, alltid litt forsinket i forhold til utviklingen i arbeidslivet. Det er ikke mye snakk om "føre var" når nye arbeidstidsordninger skal presses fram.

Australske forskere har sett på hvilke minstegrenser for hviletid som må til for å sikre nok søvn. I Australia har lokførerne rett til minst 12 timers hviletid mellom arbeidsøktene. Forskerne ba 253 lokførere om å føre dagbøker om søvn og arbeid over en to ukers periode med normal skiftordning (note 1). Det har lenge vært kjent at dagtidssøvn blir kortere og har dårligere kvalitet enn søvn på normal nattetid. De australske forskerne fant at søvnmengden lokførerne oppnådde i løpet av 12 timers hviletid varierte mellom 3,9 og 7,9 timer etter når på døgnet hvileperioden kom. De fikk minst søvn hvis 12-timers hvilen startet om morgenen. Et gjennomsnitt på 7-8 timers søvn oppnådde de bare når de fikk såpass som 16 timers hviletid, og denne hviletida begynte mellom klokka 16 og 24. Da kunne søvnen plasseres på normal nattetid, slik at både lengde og kvalitet ble best.

Tjuefire timers avbrekk ble vanligvis kalt fridag av arbeidsgiverne. For lokførerne gikk en slik hvileperiode etter nattskift med til å sove ut og begynne omstillingen til normal døgnrytme igjen. En slik omstilling kan totalt ta flere døgn. De 24 timene fungerte altså slett ikke som fritid når de fulgte etter nattskift.

Forskerne konkluderer med at det er meningsløst å sette minstegrenser for hviletider uten å ta hensyn til tida på døgnet da hvilen skal finne sted. Eksisterende minstegrenser tar verken hensyn til dette, til kvaliteten av hvilen, eller til hvor trøtt en blir etter arbeidsperioden. Forskerne peker også på hvor farlig det er at så mye av arbeidstidsbestemmelsene blir overlatt til individuelle eller kollektive avtaler. Organiseringen av arbeidstida styres ikke av kunnskap om hva som er forsvarlig, men av maktbalansen mellom partene i arbeidslivet. Trøtthet kompenseres med penger på en slik måte at det går utover helse og sikkerhet.

Det blir ofte sagt at i krigen er sannheten det første offeret. I "krigen" som skyldes skjerpet konkurranse om anbud og markedsandeler, er sikkerheten det første offeret.


1) Referanse: Roach GD, Reid KJ, Dawson D. The amount of sleep obtained by locomotive engineers: effects of break duration and time of break onset. Occup Environ Med 2003;60:12.