Til forsida Til artikkeloversikten Om hjørnet

Spekters farlige uvitenhet

av Ebba Wergeland

Trykt i Klassekampen 26. mars 2020


I Klassekampen 24.mars forsvarer Spekter-leder Anne-Kari Bratten korona-avtalen om arbeidstid som er inngått fagforbundene i helsesektoren. Hun bekrefter ufrivillig kunnskapsmangelen som jeg advarte mot i avisa 20. mars. I likhet med mange arbeidsgivere tror hun at lovens timetall definerer hva som er forsvarlige arbeidstidsordninger.

De forstår ikke at loven er mer enn timegrenser. Den krever at arbeidsgiver vurderer helheten i arbeidstidsordningene i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud. Vurderingen må være konkret i forhold til det arbeidet som blir utført. Arbeidstilsynet anbefaler for eksempel å spørre om arbeidet kan utføres sikkert, selv om arbeidstakeren er sliten eller trett. (Er arbeidstidsordningen forsvarlig? Arbeidstilsynet.no). Hvis ikke, må arbeids- og hviletid justeres.

I 1968 vedtok Stortinget et historisk unntak fra arbeidervernloven (arbeidsmiljøloven) som til da hadde vært ufravikelig. Arbeidsgiverne skulle «uten hinder av» lovens grenser kunne avtale mer ekstreme arbeidstider med store fagforbund. (Se Med fare for liv og helse, Manifest 2019, side 99.) I dag er presset for å tøye grensene mye større enn da. Basert på det femti år gamle unntaket blir det nå stadig avtalt arbeidstider som er uforsvarlige etter Arbeidstilsynets kriterier. Hvis poenget med korona-avtalen er å slippe det Bratten kaller «tidkrevende forhandlinger», kan arbeidsgiverne bare holde seg innenfor lovens ordinære grenser og la være å avtale arbeidstider som gir dårligere vern.

I 2016 foreslo regjeringens Arbeidstidsutvalg det Spekter-avtalen nå har fått på plass: enerett for arbeidsgiver til å bestemme arbeidstider. Mindretallet i utvalget hadde kompetanse på konsekvensene for helse og sikkerhet. De advarte sterkt mot forslaget: «En ny ordning som innebærer at arbeidsgiver ensidig skal redusere hviletiden for skift- og turnusarbeidere og øke rammene for gjennomsnittsberegning (lengre enkeltdager og enkeltuker (min anm.)), vil bidra til ytterligere risiko.»

Hvis vi vil unngå at korona-krisen overbelaster helsearbeiderne som vi alle er avhengige av, er det både feil og farlig å gi arbeidsgiverne myndighet til å redusere hviletid og øke overtid selv om tillitsvalgte sier nei. Problemet i helsesektoren i krisetider er ikke mangel på «overtidsvilje», men tvert imot overvurdering av egne krefter og tålegrenser i møte med utfordringene. Mindre hviletid og mer overtid bidrar til utslitte helsearbeidere og i neste omgang svekket pasientsikkerhet og dårligere smittevern. Korona-avtalen om arbeidstid var en tabbe, men tabber kan tilgis hvis de blir rettet opp i tide.


Anne-Kari Brattens innlegg i Klassekampen 24. mars:

Unødig skremsel

I Klassekampen 20. mars påstår forsker Ebba Wergeland at avtalene vi har inngått for å sikre at det er nok kvalifisert personell til å sørge for forsvarlig pasientbehandling under den pågående koronaepidemien, er «farlig».

Vi tar sterkt avstand fra Wergelands skremselspropaganda som kan bidra til å uroe både pasienter og befolkning unødig.

Avtalen vi har inngått, er innenfor hovedrammene de folkevalgte har definert som forsvarlige for overtidsarbeid, og vi som store organisasjoner har myndighet til å inngå slike avtaler. I den situasjonen vi er i nå, har vi sammen funnet det hensiktsmessig å gjøre nettopp det. Dette vil bidra til at ressurser og innsats heller kan brukes på å gi pasientene forsvarlig helsehjelp, enn til unødvendig høy og tidkrevende forhandlingsvirksomhet gjennom denne pandemien.

Det er nettopp for slike situasjoner arbeidsgiverforeninger og store fagforeninger er gitt mulighet til å lage avtaler om spesielle arbeidstidsordninger. Vi er fornøyd med at vi har en slik mulighet. Det bidrar til at vi kan ha en velfungerende helsetjeneste som innen utvidede, men fortsatt forsvarlige rammer for de ansatte, kan gi god og trygg pasientbehandling også under uforutsette hendelser som koronapandemien representerer.

Vi stiller for øvrig spørsmål ved Wergelands påstander om at lederne i sykehus ikke har nødvendig kunnskap til å vurdere forsvarligheten av arbeidstidsordningene. Ledere har alltid ansvar for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte, både når det er koronaepidemi og ellers. I tillegg er kompetente og konstruktive tillitsvalgte i tett dialog med ledelsen for å gi innspill og råd til beslutningene som tas.

I tråd med den norske modellen, er vi både stolte av og har et stort ansvar for at vi sammen kan bidra med løsninger som gjør at helsetjenesten best mulig kan løse den krevende situasjonen vi nå er inne i.