Kommunen klaget til Direktoratet for Arbeidstilsynet, men der opprettholdt de pålegget. Arbeidsmiljøloven sier at arbeidstakerne skal vernes mot uheldige psykiske belastninger (§ 12) (note). Bedriftshelsetjenesten hadde allerede beskrevet nattevaktenes kombinasjon av fysisk og psykisk belastning som uheldig. Det var til dels fysisk tungt arbeid og stor arbeidsmengde. Både rusmisbrukere og urolige psykiatriske pasienter kunne opptre truende.
Arbeidstilsynet begrunnet kravet med at både vold, trusler om vold og frykt for vold kan ha store helsemessige konsekvenser. Risikoen for voldsepisoder ble mindre med to på vakt, og i verste fall var det lettere å tilkalle hjelp. Arbeidstilsynet la også vekt på den subjektive opplevelsen av større trygghet når to var sammen på vakt. Arbeidsgiver hadde ikke skyldt på pengemangel, men Arbeidstilsynet påpekte likevel at budsjetthensyn ikke kunne gå foran hensynet til arbeidstakernes sikkerhet og helse.
Omtrent samtidig behandlet det svenske arbeidstilsynet en liknende sak fra en annen del av arbeidslivet. En Shell-stasjon med salg av bensin og dagligvarer ville drive med enmannsbetjening. Arbeidstilsynet forbød dem å drive enmannsbetjent mellom 22.00 og 6.00, annet enn via nattluke. Arbeidsgiver klaget til departementet på Arbeidstilsynets avgjørelse. Arbeidsgiver mente det var nok å gi personalet beskjed om å bruke nattluka hvis de mente det var risiko for trusler eller vold. Kontanter, tobakk og telefonkort skulle beskyttes med tekniske løsninger, det var elektrisk dørlås og kamera med overføring til vaktselskap. De ansatte fikk sikkerhetsopplæring og var utstyrt med overfallsalarm, og de hadde ikke klaget på utrygghet. Arbeidsgiver mente det var et rolig strøk, politistasjonen var 50 meter unna.
Vel og bra, sa departementet, men det er ikke sikkert ransmannen vet at pengene er sikret. Og det er ikke lett å se om kunden er en raner, før man åpner den elektriske låsen. Departementet mente at risikoen for vold og trusler om vold var "större än vad som kan betraktas som normalt", og at ingen burde arbeide alene med kunder inne i butikken. De utvidet forbudet mot enmanns-betjent butikk til å gjelde døgnet rundt. Hvis det bare var én på jobb, skulle alltid nattluka brukes.
I Sverige har arbeidsmiljøloven en forskrift som sier at det skal være minst to sammen i arbeid med "påtaglig risk för våld eller hot om våld". Handelsanställdas förbund organiserer de ansatte i varehandelen. De mener mange arbeidsgivere bryter loven, selv når risikoen er åpenbar. To tredeler av butikkranene skjer når det bare er én på jobb. Forbundets egen undersøkelse viser at hver tredje butikkansatte er redd for ran, trusler og vold på arbeidsplassen. Nå krever Handelsanställdas förbund forbud mot enmannsbetjente salgssteder på kveld og natt. Og det er nok nødvendig med et slikt generelt forbud hvis svenskene vil begrense alenearbeid i butikker. Ellers vil det alltid være noen som får dispensasjon og et forsprang på konkurrentene. I neste omgang vil konkurrentene forlange lik behandling, og snart må alle småbutikker være enmannsbetjent hvis de vil overleve. Slik flyttes grensene selv om det ikke var meningen....
I Danmark er det forbudt for ungdom under 18 år å arbeide alene i butikk etter kl. 18 på hverdager og etter kl.14 i helgene. Slike regler er lette å kontrollere. Det er enklere å bli enige om at en person er 17 år, enn at risikoen er "påtaglig", for å si det med svenskene. Forbudet viser at danskene regner alenearbeid på et salgsted som potensielt farlig arbeid. Men overfall og ran er vel omtrent like helseskadelig for en 50 åring som for en 17 åring.
Risiko for vold og trusler om vold hører definitivt ikke hjemme i et normalt, forsvarlig arbeidsmiljø. Det er nok at politi og proffboksere må leve med det. I pleie- og omsorgstjenesten og på salgsstedene handler trygghet blant annet om tilstrekkelig bemanning. Hvor mange? I alle fall mer enn én.
Denne artikkelen referer til den gamle arbeidsmiljøloven. Ny arbeidsmiljølov trådte i kraft 1. januar 2006. Tilsvarende bestemmelse står nå i arbeidsmiljølovens § 4-1.