Til forsida Til artikkeloversikten Om hjørnet

Er transportbransjen blitt farligere?

av Ebba Wergeland

publisert i Arbeidervern nr 1, 2010


Tallet på dødsulykker i arbeidslivet er heldigvis gått kraftig ned over tid, men ikke i alle bransjer. Arbeidstilsynets tall tyder på at byggebransjen har hatt den største risikoreduksjonen, mens transportbransjen av en eller annen grunn står på stedet hvil.

I 1972 registrerte Arbeidstilsynet tre-fire ganger så mange dødsfall i byggebransjen som i transportbransjen, både i absolutte tall og i forhold til antall ansatte. I dag ligger de omtrent på samme nivå. De mest presise anslagene vi har for risiko i nyere tid, er fra perioden 2000-2003. Da lå faktisk transport høyere enn byggebransjen, med 4,13 mot 2,86 døde per 100 millioner arbeidstimer.

Ikke bare feilrapportering

Det har vært stor underrapportering til Arbeidstilsynets dødsfallsregister. I perioden 2000-2003 som er undersøkt nærmere, var registreringen mest fullstendig for bygg og anlegg, og mest mangelfull for transport. De siste årene har Arbeidstilsynet gjort mye for å få et mer komplett register. Det er likevel vanskelig å forklare mangelen på nedadgående trend i transport med bedre rapportering.

Noe av den positive utviklingen i tallet på dødsfall totalt, kan vi takke helsevesenet for. Vi har fått langt mer effektiv transport og behandling av alvorlige skader, så sjansen for å overleve etter en alvorlig ulykke er mye større enn den var for førti år siden. Når dødstallene per 1000 syssselsatte allikevel ligger stabilt i transportbransjen, kan det derfor til og med tyde på at den reelle risikoen er økende i denne bransjen.

De som er nærmest til å svare på om Arbeidstilsynets tall er dekkende for utviklingen i risikobildet, er bransjens egne folk: ledere, tillitsvalgte og verneombud. Men Arbeidstilsynet kan også gå nærmere inn i sitt eget materiale. Seniorinspektør/ ingeniør Knut Elkjær har gjennomgått rapportene fra de 70 arbeidsskadedødsfallene som ble registrert i transportbransjen 1990-1999. Mer enn to tredeler av disse var forårsaket av ulykker med transportmiddel, for det meste veitrafikkulykker. Denne fordelingen finner vi også for de 64 registrerte dødsfallene i bransjen i perioden 2000-2008.

Transportulykker dominerer, først og fremst veitrafikkulykker. Allikevel ser det ikke ut som om transportbransjen har tjent på den nedgangen i veitrafikkdødsfall som samfunnet samlet har oppnådd.

Arbeidsskadedødsfall i bygg og anlegg

Arbeidsskadedødsfall i bygg og anlegg, 1972-2008

Arbeidsskadedødsfall i transport og kommunikasjon

Arbeidsskadedødsfall i transport og kommunikasjon, 1972-2008

Trøtthet dreper

Europeiske arbeidstidsforskere anser at trøtthet hos fører er den viktigste forebyggbare ulykkesårsaken i transportbransjen, og viktigere enn alkohol og medikamentbruk.

I England er yrkessjåfør rangert som det farligste yrket, nest etter gruvearbeider. Kjøreplanene som settes opp av transportselskapene vitner om at de mangler den helt nødvendige kunnskapen om sammenhengen mellom arbeidstider og ulykkesrisiko. Arbeidstilsynet har heller ikke lagt nok vekt på denne sammenhengen, men vi er i godt selskap. – Trots övertygande forskningsresultat har kunnskapen om trötthet som olycksorsak, märkligt nog, ännu inte förts in i arbetet med säkerhet på arbetsplatserna i Sverige – eller i trafiksäkerhetsarbetet, skriver Torbjørn Åkerstedt, en av verdens ledende forskere på dette området, i 2008. – Orsaken er nog dels en fråga om tradition innom ansvariga organisationer, dels svårigheten at reglera de faktorer som förer til trötthet. (Arbetslivsfysiologi, Studentlitteratur, Lund 2008.)

Halvparten av transportulykkene 1990-99 var utforkjøringer. Også etter 2000 dominerer utforkjøringer blant veitrafikkulykkene. I andre tilfeller kommer sjåføren over i feil kjørebane og kolliderer. Er trøtthet også her den viktigste forebyggbare faktoren? De senere åra har Arbeidstilsynet og veimyndighetene hatt et positivt samarbeid om kontroll av kjøre- og hviletidsbestemmelsene. De har også kontrollert total arbeidstid som inkluderer lasting og lossing og annet arbeid. Det er avdekket betydelige brudd på reglene, særlig for total arbeidstid. Bestemmelsene er ikke nok til å sikre yrkessjåførene søvn og hvile, men samarbeidet om kontroll er et skritt i riktig retning.

Arbeidstilsynets rolle

For førti år siden var det nær 40 dødsfall i året i bygg og anlegg. Ikke rart om både Arbeidstilsynet og bransjen selv gjorde sitt beste for å få ned tallene. Arbeidstilsynet har siden hatt jevn, høy aktivitet rettet mot bygg- og anleggsbransjen, og det har vært et nært samarbeid med partene om skadeforebygging. Bygg og anlegg har også regionale verneombud som gjør at arbeidsplassene blir besøkt langt oftere enn Arbeidstilsynet alene kan klare. Nå er det under 10 dødsfall i året i byggebransjen.

Langvarig arbeid på bred front har altså tilsynelatende gitt gode resultater, selv om det ennå er et godt stykke igjen. Og trenden kan raskt gå feil vei hvis noen prøver å hvile på laurbærene.

I 2008 rykket Arbeidstilsynet ut ved 206 ulykker i bygg og anlegg, men bare ved 40 ulykker i transport. Dette til tross for at det var flere dødsfall i transportbransjen det året (8) enn i bygg (6). Kanskje arbeidsgivere i transport ikke er klar over meldeplikten til Arbeidstilsynet for alle ulykker med alvorlig personskade? Eller kanskje ulykkene blir meldt, men uten at Arbeidstilsynet anser utrykning for nødvendig?

Det har ikke vært vanlig å rykke ut til skadestedet ved trafikkulykker, og det kan være gode grunner for det. Men oppfølging i etterkant av slike ulykker bør kanskje bli vanligere. Og det er jo heller ikke bare veitrafikkulykker de sliter med i transportbransjen. Håndtering av tung last og farlig last kan føre til ulykker med alvorlige skader, og det er like viktig å føre tilsyn med områdene for lossing og lasting, som med byggeplassene. Kanskje det er behov for regionale verneombud?

Utfordringer

Statistikk over arbeidsskadedødsfall er et grovt mål for risiko, men vi vil ikke få noen bedre risikoindikator i overskuelig framtid. Den manglende reduksjonen i arbeidsskadedødsfall over tid må leses som en alvorlig utfordring både for transportbransjen selv, og for Arbeidstilsynet.

Motstykket er den positive utviklingen i byggebransjen, der en del av forklaringen kan være Arbeidstilsynets tette oppfølging. Det ser ut som om transportbransjen fortjener samme massive innsats fra Arbeidstilsynet. Ikke som en kort og hektisk kampanje, men over tid.