En bedriftshelsetjeneste som vil forebygge, er interessert i smerteårsaker man kan gjøre noe med. Kan risikoforhold i arbeidet ryddes unna slik at smertene kommer sjeldnere, varer kortere eller blir mindre intense? Noen enkle spørsmål kan belyse om det er sammenheng med arbeidsforholdene:
I rettssalen kreves det kanskje mer innviklede resonnementer for å overbevise. Men for forebyggende arbeid er det som regel tilstrekkelig å vite at forholdene i alle fall bidrar til korsryggsmerter. Fysisk tungt arbeid, løft og bæring, statisk og stillesittende arbeid, ubekvemme arbeidsstillinger (vridning og bøying) og helkroppsvibrasjoner er risikoforhold som bidrar til ryggsmerter. I tillegg kommer det som upresist kalles "psykososiale" arbeidsforhold, og som har med organiseringen av arbeidet å gjøre. Risikoen for korsryggsmerter øker med arbeidsintensitet og tidspress. Enkelte studier finner sammenheng mellom lav jobbtilfredshet og ryggsmerter. Problemet med å ta fatt i såkalte psykososiale risikoforhold på arbeidsplassen, er at det så lett utarter til uforpliktende diskusjon om smertepasientens personlige rariteter, i stedet for en gjennomgang av arbeidsorganisering, bemanning og ledelse.
Medisinsk litteratur og praksis har mest konsentrert seg om årsaker knyttet til individuelle egenskaper og livsførsel, langt fra arbeidsplassen. Det kan henge sammen med en forestilling om at arbeidsforholdene er upåvirkelige. Denne fatalistiske holdningen finner vi allerede hos Ramazzini, ofte omtalt som "arbeidsmedisinens far" og aktiv på begynnelsen av 1700-tallet. Han beskrev riktignok årsaksforhold i arbeidet, men ga stort sett bare råd om massasje, spaserturer og rekreasjon. Hvis det var tid etter søndagsgudstjenesten. I befolkningsundersøkelser fra Statistisk Sentralbyrå fordeler arbeidsrelaterte ryggsmerter seg ulikt etter bransje, og bransjeforskjellene er større enn kjønnsforskjellene:
| Næringsgruppe | Kvinner | Menn |
|---|---|---|
| Transport og kommunikasjon | 7,7 | 13,6 |
| Industri | 13,9 | 7,4 |
| Bygg og anlegg | * | 12,4 |
| Helsetjenester | 14,9 | * |
| Undervisning | 6,3 | 1,9 |
| Alle næringer | 10,2 | 7,4 |
Tabell 1. Andel sysselsatte (prosent) med smerter i nedre del av ryggen, som helt eller delvis skyldtes nåværende jobb, etter kjønn og næringsgruppe. (Levekårsundersøkelsen 1996, SSB.)
* = for få respondenter.
Kjønnsforskjellene reflekterer forskjeller i livs- og arbeidsbetingelser, selv innen samme bransje eller yrke. Menn har for eksempel ofte mer innflytelse over sin egen arbeidssituasjon, selv når yrkestittelen er den samme. I Levekårsundersøkelsen 1996 var ryggsmerter blant yrkesaktive kvinner vanligst blant de eldste (>55 år). Blant mennene økte ikke forekomsten på samme måte med alderen, men var lik for eldre og unge. Denne kjønnsforskjellen i alderstrend blant de yrkesaktive er påfallende. Er det vanskeligere for kvinner å få tilrettelagt arbeidet, slik arbeidsmiljøloven sier, etter alder og helse når ryggen svikter? Venter kvinner lenger menn med å søke uførepensjon for vond rygg, fordi kvinnene har dårligere økonomi?